Nei til unødvendig obligatorisk undervisning

Studenter blir ofte fortalt at overgangen til høyere utdanning innebærer ansvar for egen læring. Likevel opplever mange at dette ansvaret ikke gjenspeiles i studiehverdagen, når de i liten grad kan velge hvordan de best tilegner seg fagstoffet – enten gjennom forelesninger eller selvstudier.

Studenthverdagen blir stadig mer krevende. Studenter hadde i 2023 rundt 20 prosent lavere kjøpekraft enn i 2002. Samtidig er mangelen på studentboliger stor, noe som tvinger mange til å bo langt unna campus. For mange studenter betyr dette lengre reisevei, økte levekostnader og et behov for deltidsjobb for å få økonomien til å gå rundt.

Når enkelte studier i stiller strenge krav til obligatorisk oppmøte, ofte med maks 20 prosent tillatt fravær, øker presset på studentene ytterligere. Studentparlamentet ved OsloMet mener at omfattende obligatorisk undervisning bidrar til en unødvendig rigid studiehverdag, med lite rom for fleksibilitet.

– Fleksibilitet er avgjørende for at studenter skal kunne kombinere studier med jobb, verv og andre forpliktelser, enten disse er frivillige eller nødvendige, sier leder av Studentparlamentet.

Obligatorisk undervisning begrunnes ofte med frykt for tomme forelesningssaler. Studentparlamentet mener imidlertid at ansvaret for oppmøte først og fremst ligger hos institusjonen og fagmiljøene.

– Det er de ansattes ansvar å gjøre undervisningen relevant og verdifull å delta på, ikke å bruke fravær som sanksjon, sier leder Victoria.

Ved OsloMet finnes det allerede gode eksempler på undervisning som lykkes uten obligatorisk oppmøte. I emnet Naturfag ved LUI (M1GNA2100) brukes varierte undervisningsformer som praktisk arbeid, studentaktive forelesninger og gruppearbeid. Selvrapporterte tall fra 2025 viser at 94 prosent av studentene deltok på minst tre fjerdedeler av undervisningen, til tross for at oppmøte i hovedsak var frivillig.

Studentparlamentet understreker at det finnes klare unntak der obligatorisk undervisning er nødvendig. Dette gjelder blant annet laboratoriearbeid, feltarbeid, verksted, sikkerhets- og førstehjelpskurs, samt undervisning som krever direkte veiledning eller tilstedeværelse av eksterne yrkesutøvere. Slike læringsaktiviteter bør fortsatt være obligatoriske.

Unødvendig obligatorisk undervisning har også en kostnad for institusjonen. Oppfølging av fravær, behandling av klager og søknader om unntak krever betydelige administrative ressurser, tid som heller kunne vært brukt på faglig utvikling og undervisningskvalitet. Dette er særlig relevant i en tid der OsloMet står overfor stramme budsjetter og krav om effektivisering.

I tillegg rammer obligatorisk undervisning skjevt. Studenter med funksjonsvariasjoner, kronisk sykdom eller psykiske helseutfordringer opplever ofte større barrierer knyttet til strengt oppmøtekrav.

– Mer fleksibilitet gir en bedre studiehverdag for alle studenter, sier leder Victoria.

Studentparlamentet mener at:

• undervisning skal bygge på tillit til studentens eget ansvar for læring.
• oppmøte til undervisning skal være frivillig, med mindre læringsutbyttet vanskelig kan oppnås uten strukturert faglig oppfølging.  
• obligatorisk undervisning skal kun brukes i tilfeller der det menes at studenten ikke kan tilegne seg kunnskapen på egenhånd.
• under gjennomgangen av programmet, ca hvert 3 år, skal man behovsprøve hvilke forelesninger som burde være obligatoriske

Studentparlamentet oppfordrer OsloMet til å velge tillit fremfor kontroll, og fleksibilitet fremfor unødvendig tvang.