Håndbok for parlamentsmedlemmer
Denne siden inneholder informasjon til deg som er representant eller vara-representant i Studentparlamentet OsloMet. Her finner du praktisk informasjon, innføringer i politiske og organisatoriske saker/dokumenter, tips og triks til hvordan ta ordet, hvordan bygge gode innlegg og mye mer. Vi ønsker alltid tilbakemeldinger på hva som mangler eller bør endres av informasjon. Dette kan sendes til studentparlamentet@oslomet.no.
Del 1: Hva er Studentparlamentet?
1.1 Hvem og hva er Studentparlamentet?
Studentparlamentet (SP) er det øverste studentpolitiske organet ved OsloMet og består av 29 faste representanter og 29 vararepresentanter fordelt på de fire fakultetene:
SP velges gjennom digitalt urnevalg, hvor studentene på de ulike fakultetene stemmer på kandidater fra eget fakultet. SPs medlemmer møtes månedlig for å diskutere saker og vedta politikk på vegne av hele studentmassen ved OsloMet.
- Fakultet for helsevitenskap (HV): 8 representanter og 8 vararepresentanter
- Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI): 8 representanter og 8 vararepresentanter
- Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM): 7 representanter og 7 vararepresentanter
- Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD): 6 representanter og 6 vararepresentanter
1.2 Studentparlamentets arbeidsutvalg (AU)
Arbeidsutvalget, heretter omtalt som AU, består av fire studenter som tar permisjon fra sitt studieløp for å jobbe ett år på fulltid med studentpolitikk. AU velges av SP på SPs valgmøte på vårsemesteret, og de jobber fra juni til juni. AU består av leder, nestleder, læringsmiljøansvarlig (LMA) og utdanning- og internasjonaliseringsansvarlig (UIA).
AU er SPs ansikt utad, og skal jobbe med å formidle SPs politikk til studenter og ansatte på OsloMet, andre studentdemokratier og andre aktører. I tillegg skal AU ha opplæring og oppfølging av representanter i Studentparlamentet.
1.2.1 Leder
Overordnet ansvar:
- Studentparlamentets politikk, administrasjon, drift og økonomi
- At Arbeidsutvalgets prioriteringer er i tråd med handlingsplanen
- at alle AUs medlemmer har et politisk prosjekt og følge opp de ulike politiske prosjektene
- delta og melde inn saker til Universitets ledermøte og universitetsstyret ved behov
- være Studentparlamentets sitt ansikt utad
Kontakt og oppfølging:
- universitetets sentrale ledelse
- Norsk Studentorganisasjon (NSO)
- regionale studentorgan og regionale myndigheter
- studentrepresentantene i universitetsstyret, og orientere og inkludere
- AU i sakene og vedtakene som blir gjort av AU
- OsloMets sentrale strategier
- følge opp saker med prorektor og utdanningsdirektør etter AUs faste møter med ledelsen.
Representasjon:
- Medieuttalelser på vegne av SP OsloMet
- Holde taler på vegne av SP OsloMet, for eksempel ved studiestart
- Fast representant i Landsstyret til NSO
- Fast representant i Studenthovedstaden
- Representant i Universitetets ledermøte
1.2.2 Nestleder
Overordnet ansvar:
- Leders stedfortreder
- Studentdemokratiet ved OsloMet
- Tillitsvalgtkonferansen
- Klima og miljø
- Verdiskapning, innovasjon og entreprenørskap
Kontakt og oppfølging:
- Kontakt med studentenes fakultetsråd
- Utvalg for samfunnsforbedringer
- PunktOslo
1.2.3 Læringsmiljøansvarlig (LMA)
Overordnet ansvar:
- Kampanjeansvar
- Fysisk og psykososialt læringsmiljø
- Utvikling av eiendomsmassene til OsloMet
- Velferdspolitiske saker
- Samskipnaden SiO
Kontakt og oppfølging:
- Læringsmiljøutvalget (LMU)
- Universitetsbiblioteket
- Foreninger
- SiO mat og drikke sitt brukerutvalg
- Kulturutvalget
- Velferdstinget
1.2.4 Utdanning- og internasjonaliseringsansvarlig (UIA)
Overordnet ansvar:
- Utdanning og praksis
- Kvalitetssikringssystemet og NOKUT
- Tilrettelegging og veiledning
- Tverrfaglig samarbeid
- Internasjonalisering
- Utvikling og forskning
- Følge opp større saker som angår eksamen, praksis og arbeidslivsrelevans i samarbeid med studentombudet
Kontakt og oppfølging:
- Medlem i jury for årets underviser
- Forskning og utviklingsutvalget
- Utdanningsutvalget
- Tilretteleggingsforum
- Klagenemda og skikkethetsnemnda
1.3 Studentparlamentets styringsdokumenter
Styringsdokumenter sier noe om hvordan Studentparlamentet skal gjennomføre sitt arbeid, hva de skal jobbe med og hva man mener. Styringsdokumenter legger blant annet føringer for arbeidshverdagen til arbeidsutvalget og møtevirksomheten til Studentparlamentet.
1.1.1 Vedtekter
Vedtekter er et sett med regler eller retningslinjer som regulerer hvordan Studentparlamentet skal fungere. Vedtektene gir en struktur for drift, beslutningstaking og ansvarsfordeling.
1.1.2 Prinsipprogram
Prinsipprogrammet er det øverste styringsdokumentet i vårt dokumenthierarki og beskriver SPs prinsipper og verdier. Dersom SP har motstridende politikk, er det prinsipprogrammet som gjelder.
1.1.3 Forretningsorden
Forretningsorden er SPs regler for gjennomføring av møter i SP og vedtas på første møte i vårsemesteret. Den er underlagt SPs vedtekter.
1.1.4 Valgreglement
Valgreglementet styrer hvordan valg i SP gjennomføres.
1.1.5 Økonomireglement
Økonomireglementet inneholder regler om hvordan AU skal disponere SPs midler. AU legger fram budsjett på første møtet på vårsemesteret og SP vedtar budsjettet.
1.1.6 Handlingsplan
Handlingsplanen er en liste med punkter som sier hva AU skal arbeide med i det året de sitter. AU skriver et forslag til handlingsplan og SP vedtar det på første møte i høstsemesteret, og det revideres på første møtet på vårsemesteret.
1.4 Politiske dokumenter
Politiske dokumenter sier noe om SPs konkrete meninger innen ulike tematikker, som eksempelvis læringsmiljø, utdanning eller kvalitetsutvikling.
1.5 Sakspapirer, protokoller og årsrapporter
Til parlamentsmøtene skriver AU sakspapirer og møtene blir referatført i protokoller. I tillegg skriver AU en årsrapport som sier noe om aktiviteten man har hatt.
1.6 Etiske retningslinjer og varslingsrutiner
Studentparlamentet har vedtatt etiske retningslinjer. De etiske retningslinjene gjelder alle medlemmer av SP, SPs gjester og de SP velger og oppnevner. Tilhørende varslingsrutiner viser hvordan en varsling foregår og hvilke konsekvenser et varsel kan medføre.
1.7 Resolusjoner
En resolusjon er en kort uttalelse om et spesifikt tema som er aktuelt på kort eller lang sikt, og som ikke allerede dekkes av eksisterende politiske dokumenter. Når en resolusjon vedtas bruker AU den i påvirkningsarbeid opp mot universitetsledelsen eller politikere.
1.8 Studentparlamentets egne komiteer og utvalg
SP har egne komiteer og utvalg som velges på SP-møter.
1.1.1 Kontrollkomiteen (KK)
Kontrollkomiteen (KK) skal kontrollere at SP og AU sitt arbeid samsvarer med styrende og politiske dokumenter. KK er alltid til stede på parlamentsmøter for å sikre at alt gjennomføres på korrekt vis. Det er kun KK som kan komme med presiserende tolkninger av Studentparlamentets dokumenter.
1.1.2 Valgkomiteen (VK)
Valgkomiteen (VK) består av fem personer som jobber for å vurdere og innstille de gode kandidatene til verv i SP. VK har som oppgave å vurdere kandidater til enkelte av de viktigste vervene for SP. VK vurderer kandidater gjennom observasjon på seminar og møter, samtaler med SPs medlemmer og andre studenter. Gjennom intervjuer, caseoppgaver og sofaprat gjør VK en helhetlig vurdering og innstiller på den de mener er den beste kandidaten til de ulike vervene. Dette publiseres før valgmøtet.
1.1.3 Gallakomiteen (GK)
Gallakomiteen (GK) arbeider med planlegging og arrangering av Studentparlamentets årlige galla – Studentfrivillighetsgallaen. Komiteen ledes av et AU-medlem, som har ansvar for økonomi og budsjettering.
1.1.4 Valgstyret
Valgstyret arbeider med promotering og rekruttering i forbindelse med valg til Studentparlamentet.
Del 2: Forberedelser til parlamentsmøter
2.1 Påmelding til parlamentsmøter
Lenke til påmeldingsskjema sendes i samme e-post som sakspapirene. Det er viktig at alle svarer på påmeldingsskjemaet, enten om du kommer eller ikke, slik at AU har oversikt. På den måten sikrer vi at det møter opp nok representanter til at SP er stemmedyktige på møtet.
2.2 Sakspapirer
Sakspapirene sendes ut per e-post og legges ut på studentparlamentet.no 14 dager før hvert møte. Dette er for at dere skal ha god tid til å sette dere inn i sakene, stille arbeidsutvalget spørsmål og rekke å sende inn eventuelle endringsforslag.
2.2.1 Hvordan lese sakspapirer
Det er viktig å sette seg inn i sakspapirene før parlamentsmøter for å kunne stille spørsmål og delta i debatt på møtet. Likevel, er det ikke nødvendig å lese alt like nøye. Det anbefales å skumlese alle sakene, og sette seg ekstra inn i de sakene en er interessert i. Spørsmål om sakspapirene kan rettes til AU eller studentparlamentet@oslomet.no.
2.3. Formøter
AU arrangerer et formøte før hvert parlamentsmøte, med formål om å gjøre parlamentsmedlemmene mer forberedt til selve parlamentsmøtet. På formøtet vil det være mulig å stille spørsmål til AU om sakene. Det anbefales å lese gjennom sakspapirene og skrive ned spørsmål før formøtet.
2.4 Frister
I Studentparlamentets forretningsorden står det skrevet at en sak (eksempelvis resolusjon) må være innlevert Studentparlamentets arbeidsutvalg (AU) senest kl. 09:30, 15 dager før parlamentsmøtet skal avholdes.
2.5 Endringsforslag / tilleggsforslag / strykningsforslag
På parlamentsmøtet kan parlamentsmedlemmer sende inn endringsforslag, tilleggsforslag eller strykningsforslag på sakene som diskuteres. Det er en fordel å sende inn dette på forhånd, da det kan bli hektisk på selve møtet. Forslagene kan sendes inn via lenken som sendes på e-post sammen med sakspapirer til møtet. Der kan man også lese andre innsendte forslag. SP voterer over hvilke innsendte forslag som skal vedtas eller forkastes. Alle studenter ved OsloMet har forslagsrett på parlamentsmøter.
Del 3: Parlamentsmøtet og saker
3.1 Før møtestart
Når du kommer til møterommet er det satt opp flere rader med bord. Hvis du er fast representant setter du deg ved bordet («benken») som tilhører ditt fakultet. Bordet vil være markert med lapper hvor hvert fakultet står: LUI, SAM, TKD og HV[1]. Er du vara skal du sette deg på plassene uten lapper, også kalt «bakbenk». Er det ledige plasser på benkene, vil du som vara få plass på benken og dermed få stemmerett dette møtet.
Før møtestart er det mingling og det serveres kaffe og te.
3.2 Slik ser et parlamentsmøte ut

3.3 Møtestart og konstituering
Ordstyreren vil annonsere at møtet starter. Deretter vil ordstyrer rope opp navn og alle representanter og eventuelle varaer til stede vil få utdelt hvert sitt stemmeskilt med eget nummer. Stemmeskiltet brukes for å tegne seg til innlegg, replikk eller til orden (se egen del). Det brukes også til votering. Andre oppmøtte med talerett får også utdelt skilt. Når møtet er satt skal det være ro i salen og man skal kun snakke når man står oppe ved talerstolen.
3.4 Sakstyper på parlamentsmøtet
Orienteringssaker: består av orientering, spørsmålsrunde og tilbakemeldingsrunde
- Dypdykk: består av saksfremlegg fra AU, en introduksjon på inntil 30min, med påfølgende spørsmålsrunde
- Vedtakssaker: består av saksfremlegg fra AU, spørsmålsrunde, debatt og vedtak
- Valgsaker: består av saksfremlegg fra AU, å fremme kandidatur, utspørring og valg
- Diskusjonssaker: består av saksfremlegg fra AU, spørsmålsrunde og debatt
3.4.1 Orienteringssaker
Dette er en fast sak på alle parlamentsmøter. AU orienterer/forteller SP om hva de har jobbet med siden forrige møte, og det åpnes for at andre kan orientere også.
3.4.2 Dypdykk
Dypdykk er en sakstype som brukes for å gi parlamentsmedlemmene mer innsikt i en sak eller et tema (eksempelvis studiestart, bærekraft, valg, etc.).
3.5 Møtetyper
3.5.1 Ordinære parlamentsmøter
Ordinære parlamentsmøter er de parlamentsmøtene som avholdes under normale omstendigheter.
3.5.2 Ekstraordinære parlamentsmøter
Et ekstraordinært parlamentsmøte avholdes når det er behov for å diskutere og fatte vedtak om spesifikke og pressende saker som krever umiddelbar oppmerksomhet. Det er sjeldent at dette tas i bruk, men det har en svært viktig funksjon.
3.5.3 Valgmøte
På vårsemesteret avholdes Studentparlamentets valgmøte. På dette møtet velger sittende SP blant annet nytt Arbeidsutvalg og representanter til Universitetsstyret. Les mer om valgmøte i egen del.
Del 4: Tegning, stemmeskilt og votering
4.1 Måter å ta ordet på og stemmeskilt
For å ta ordet må man «tegne seg». Dette betyr enkelt forklart å ta ordet på talerstolen. For å kunne gjøre dette, er det noen regler som må følges. Alle representantene får hvert sitt stemmeskilt. Stemmeskiltet brukes til å tegne seg – til innlegg, replikk eller til orden.

Innlegg:
- Brukes for å ta ordet på talerstolen
- Taletid: 3 min
Replikk og svarreplikk:
- Brukes for å uttrykke uenighet med innlegg
- Taletid: 1 min
- Maks. to replikker per innlegg
- Kan ikke ta replikk på replikk
- Svar-replikk: ved replikk på ditt innlegg har du mulighet til å svare med svar-replikk
Til orden (til dagsorden):
- Brukes når en skal informere om noe
- Kan ikke være meningsbærende
- Kommer automatisk først i køen

4.2 Votering på parlamentsmøter
Votering på parlamentsmøter beskrives og styres av Studentparlamentets forretningsorden.
4.3 Protokolltilførsel
Dersom noen er uenig eller misfornøyd med noe som er vedtatt eller måten man gikk frem på i en sak kan man fremme en protokolltilførsel. Det er en kommentar som vil bli lagt til i møtets protokoll. Protokollførsel kan forlanges av representantene, Studentparlamentets egne komiteer eller og utvalg, eller AU.
Protokolltilførselen må leveres skriftlig til ordstyrerbordet innen møtets slutt. Den skal bekjentgjøres fra ordstyrerbordet straks. De som er enig i kommentaren kan signere den.
Del 5: Valgmøte i Studentparlamentet
5.1 Hva er valgmøte?
Valgmøte er et parlamentsmøte hvor Studentparlamentet stemmer fram sitt nye Arbeidsutvalg, studentrepresentanter i Universitetsstyret og representanter til andre råd og utvalg.
5.2 Hva kan man stille til?
Arbeidsutvalget, Representant i Universitetsstyret, Kontrollkomiteen, Valgkomiteen, Skikkethetsnemnda og Nemnd for studentsaker.
5.3 Hvordan stille til valg
Om man er interessert i å stille til valg kan man ta kontakt med valgkomiteen. Man kan også benke (se 5.6).
5.4 Valgprosessen
Dersom man har meldt sitt kandidatur til valgkomiteen innen satt frist vil man ta del i en valgprosess som innebærer case-oppgaver (eksempelvis skrive en kronikk), individuelt intervju og sofadebatt med de andre kandidatene.
5.5 Hvordan valgmøte avholdes
På valgmøte velges AU først i følgende rekkefølge: leder, deretter nestleder, og rekkefølgen på valg av læringsmiljøansvarlig og utdanning- og internasjonaliseringsansvarlig bestemmes ved myntkast.
Deretter velges representanter til Universitetsstyret – en kvinnelig representant med vara, og en mannlig representant med vara. Til slutt velges medlemmer og representanter til ørige verv.
Før votering vil kandidatene holde en kort valgtale og det åpnes for å stille spørsmål til kandidatene.
5.6 «Benking» / «å benke»
Når noen benker betyr det at de stiller til valg etter fristen for å levere sitt kandidatur til valgkomiteen har gått ut. Altså vil man ikke kunne innstilles til verv av VK om man benker. For å benke melder man sitt kandidatur på valgmøte, ved å tegne seg når valg av ønsket verv åpner.
Del 6: Trygg organisasjon
En trygg organisasjon er en organisasjon som er et trygt sted å være og som er et positivt fellesskap for alle medlemmer i organisasjonen, og en organisasjon fri fra seksuelle krenkelser, grenseoverskridende adferd og seksuell trakassering.
6.1 Etiske retningslinjer
Alle som deltar på møter og arrangementer i regi av Studentparlamentet må være kjent med og følge Studentparlamentets retningslinjer.