Studentenes universitetsvisjon

I slutten av oktober vedtok Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus et nytt dokument som tar for seg Høgskolen i Oslo og Akershus sin universitetsambisjon og hvordan studentene mener at Høgskolen skal videreutvikle seg og posisjonere seg i UH-sektoren.

Dette er det de vedtok:

Studentenes universitetsvisjon

Bakgrunn for dokumentet

Universitetsstatus var allerede et overordnet mål for Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus under fusjonsprosessen i 2011. Her var det et operativt mål om å bli universitet innen 2014. I August 2012 vedtok styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) «Strategi 2020», som skulle gi retning for HiOAs videre utvikling og her ble universitetssatsningen et av de overordnede målene. Selv om satsningen lenge var kjent blant de ansatte ble den først kjent for studentene etter fusjonen. Dette førte til en sterk respons fra studentene, og et vedtak i Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (SP) om at man ikke støttet satsningen fordi man mente at den var forhastet.

I 2013 vedtok SP et Politisk dokument om Strategi 2020. I dette dokumentet ble det utformet krav til strategien og hva studentene mente måtte prioriteres over de neste årene om vi skulle bli universitet. Over de siste årene har flere av disse kravene blitt nådd og HiOA har utviklet seg som utdanningsinstitusjon.

Da Curt Rice troppet på som rektor for HiOA høsten 2015 annonserte han raskt at han som tidligere utenforstående mente at HiOA allerede var et universitet, her understreket han også at HiOA etter internasjonale retningslinjer allerede regnes som et universitet. Samtidig har regjeringen varslet at det vil bli stilt strengere krav for høgskoler som ønsker å bli universitet fra og med 1. april 2016. Som følge av dette har Curt Rice varslet at HiOA vil sende inn en ny søknad om universitetsakkreditering i løpet av mars 2016, som tar sikte på å gjøre HiOA til et universitet i 2017.

Innledning/vurdering

SPs nåværende politisk dokument om Strategi 2020 er i stor grad strukturert som et generelt dokument om utdanning og trekker frem punkter som ikke eksklusivt gjelder for om vi blir et universitet. Mye av den politikken som er vedtatt i dette dokumentet har vi enten fått gjennomslag for eller så jobbes det aktivt med på HiOA for å bli innført. Derfor er det behov for at studentene setter nye mål og ny retning for den videre utviklingen av HiOA og det er grunnlaget for dette dokumentet.

For å unngå at dette blir et generelt dokument om utdanning vil dokumentet heller ta for seg strategiske satsningsområder for HiOA enn generell utdanningspolitikk. Vårt stand punkt i utdanningspolitiske spørsmål vil komme frem i andre dokumenter.

Profesjonsuniversitet

Et profesjonsuniversitet er en høyere utdannings- og forskningsinstitusjon som spesialiserer seg på tradisjonelle profesjonsyrker. Forskjellen på tradisjonelle universiteter og profesjonsuniversiteter er at profesjonsuniversitetene i langt større grad legger opp et helhetlig bachelor- og masterløp for studentene som skal gjøre dem rustet til å innta spesifikke yrkesgrupper.

Det som skiller et profesjonsuniversitet fra det tradisjonelle universitetet er samspillet mellom praksis og teori. De klassiske universitetene trekker seg tilbake fra arbeidslivets produktive praksis for å utvikle en teoretisk eller allmenn forståelse av sine fagområder. De setter teorien i fokus – og lager belønningssystemer som prioriterer teoretiske bidrag til fagfeltet.

Profesjonsuniversiteter bedriver også forskning i langt større grad enn høyskoler, innenfor sine fagfelt.

Samfunnsansvar

Grunnen til at HiOA skal bli et profesjonsuniversitet, og ikke et tradisjonelt universitet, er at HiOA i dag har en sentral rolle i samfunnet som utdanner av arbeidskraft innen de tradisjonelle profesjonsyrkene gjennom bachelorutdanningene. Dette gjør at HiOA har et samfunnsansvar som må ivaretas ved en eventuell overgang til å bli universitet.

Det er altså viktig at HiOA bevarer sin faglige profil og at de verner om og fortsetter å styrke bachelor- og masterutdanningene innenfor den faglige profilen, dette må fortsette å være HiOA sin kjernefunksjon. Det at HiOA blir universitet må ikke føre til en overakademisering av utdanningene, og heller ikke bidra til en inflasjon av bachelor- og masterutdanninger.

Grunnet størrelse og beliggenhet har HiOA muligheten og samfunnsansvaret for å være et senter for forskning innen profesjonsyrkene. Vi må sette oss som mål å være ledende i landet innen profesjonsutdanninger. Som Norges senter for profesjonsutdanning og -forskning skal HiOA være sentral i alle samfunnsdebatter innen dets fagfelt og på den måten ta plass som politisk aktør, og formidler av forskningsbasert kunnskap til samfunnet.

 

Praksis og samarbeid med arbeidslivet

Én av grunnsteinene i profesjonsutdanninger er veiledet praksis. Praksis skal sikre studentene en arena for å prøve ut teorien de lærer på studiet. Det skal også være en trygg ordning hvor studentene kan få bygge erfaring allerede under studieløpet. HiOA som profesjonsuniversitet skal ha som mål å ha utdanninger som gjør dets studenter kjent som viktige kunnskapsformidlere og profesjonsutøvere i praksisfeltet.

Digitalisering og varierte undervisningsformer

Med konkurranse fra andre institusjoner som også ønsker å ta plass innen de samme fagfeltene som HiOA sin faglige profil inkluderer, blir det mer og mer viktig for HiOA å se på hvilke strategiske grep som kan tas for å sikre et konkurranse fortrinn i kampen om de klokeste hodene til studentmassen. Den digitale tilstanden i utdanningssektoren i dag er at prosessen innen digitalisering først og fremst er drevet av ildsjeler blant de faglige ansatte på de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Dette gjør at prosessen går generelt tregt og lite målrettet fremover i sektoren. Det er grunn for å tro at den første utdanningsinstitusjonen som formulerer en konkret plan for bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen og økt fokus på bruk av varierte undervisningsformer også vil få et konkurranse fortrinn og en strategisk posisjon i sektoren.

HiOA burde derfor formulere en plan for digitalisering av utdanningen som inneholder konkrete delmål med tidsrammer, med tydelige føringer. Målene må ta sikte på å en digitalisering legger opp til at underviseren må bruke mindre tid på tradisjonelle forelesninger og én-veis-kommunikasjon, og mer tid på varierte undervisningsformer som inkluderer diskusjon og kontakt, både mellom underviser og student og studenter imellom.

Tverrprofesjonell samlæring

Gjennom en karriere vil de fleste profesjonsutøvere være i regelmessig kontakt og inngå i samarbeid med profesjonsutøvere fra andre profesjoner enn deres egen. Dette går både på tvers av profesjoner, men også på tvers av fagfelt. Som profesjonsuniversitet vil HiOA ha et sterkt konkurransefortrinn i mangfoldet av profesjoner som er samlet under ett budsjett. Dette gjør det enklere å legge til rette for at studentene får møte de profesjonene som de vil møte i arbeidslivet gjennom tverrprofesjonell samlæring. Som profesjonsuniversitet må HiOA ta et større ansvar å vise veien for resten av utdanningssektoren.

Ved å utforme og implementere en helhetlig strategi for tverrprofesjonell samlæring vil HiOA kunne ta plass i sektoren som den utdanningsinstitusjonen som kan tilby de mest arbeidsnære utdanningene. Dette krever tydelig føringer fra ledelsen, og at en større andel av strategimidlene brukes på utdanning og da spesifikt på tverrprofesjonelle samarbeidsprosjekter.

Internasjonalisering

Som profesjonsuniversitet vil HiOA stille sterkere i opprettelsen av internasjonale samarbeid både innen forskning og utvikling, og utdanning. Disse fordelene må komme studenter og ansatte til gode ved at HiOA satser sterkt på internasjonale samarbeid.

HiOA som profesjonsuniversitet skal være Norges senter for utdanning til og forskning på velferdsstaten, som sentral kunnskapsutvikler og -formidler i én av verdens mest velfungerende velferdsstater. HiOA har derfor et ansvar for å formidle våre erfaringer og kunnskap om strukturere en velferdsstat, så vel som å videreutvikle vår egenvelferdsstat ved å samle erfaringer og kunnskap fra internasjonale samarbeidsaktører. Studenter på utveksling fra HiOA skal være ettertraktede å ha på innveksling og HiOA skal være et ettertraktet sted å dra på utveksling grunnet vår særegne kompetanse innen velferdsstudier. HiOA som profesjonsuniversitet burde ta sikte på å bli et internasjonalt senter for velferdsstudier.

Verden blir stadig «mindre» og kommunikasjon på tvers av landegrenser, kulturer og språk blir stadig viktigere i Norge. Inn- og utveksling av studenter er et effektivt tiltak for å forberede HiOA-studentene på det samfunnet de skal arbeide i. Om vi skal klare å bli et internasjonalt anerkjent senter for velferdsstudier vil det være viktig at studentene ved HiOA rustes for å ta imot internasjonale studenter, samt for selv å dra på utveksling. Dette krever at studentene blir komfortable med å diskutere sine egne fagfelt med studenter fra andre land og at deler av undervisningen derfor gjøres på engelsk.

Ansettelser og ansatte

I universitet- og høyskolesektoren er normalen at de faglig ansatte ved universiteter har en større prosentandel av stillingen sin satt av til forskning og utviklingsarbeid enn det faglig ansatte har ved høyskolene. Dette har også vært tilfelle ved de nye universitetene som tidligere har vært høyskoler. Derfor er det knyttet en forventning til at de faglige ansatte skal få en større prosentandel til FoU når vi blir universitet. Dette blir også støttet opp av behovet for mer publisering og FoU-produksjon. Studentparlamentet ved HiOA mener at en økning av prosentandel i FoU til de faglige ansatte ikke skal gå utover det totale antallet undervisningsstillinger. Dette innebærer at en eventuell økning må dekkes opp av flere nyansettelser innen undervisning.

Som profesjonsuniversitet er det viktig at vi klarer å holde fokuset på både undervisning og forskning og utvikling. Vi skal være en institusjon der forskning og utvikling, og undervisning står likestilt. Opprykk innen akademia i dag legger for stor vekt på prestasjoner innen forskning. Undervisning, faglig utvikling og utvikling av nytt pensum blir sett på som annenrangs arbeid, og teller mindre når faglig ansatte søker om opprykk. Dette gjør det derfor mer attraktivt å drive med forskning fremfor undervisning. HiOA må legge til rette for at undervisning, faglig utvikling og utforming av nytt pensum blir likestilt med forskning når man søker om opprykk på HiOA. Dette vil bidra med å heve statusen for undervisningen, og at de som velger å prioritere undervisning fremfor FoU ikke blir skadelidende når det kommer til status og økonomi.

Arbeidsfordeling og samarbeid med nærliggende offentlige utdanningsinstitusjoner

Samarbeid

Mer omfattende og tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i Norge og i utlandet blir viktig for HiOA som et fremtidig universitet. Spesielt vil samarbeidet med UiO være viktig da dette er en institusjon som ligger lokalt og har et omfattende studietilbud. Dagens profesjonsutøvere er i kontakt med mange ulike fagfelt i deres arbeid. Derfor er det viktig at studentene får innsikt i hva de andre profesjonene jobber med og hvordan de jobber, for å få et innblikk i deres perspektiv. HiOA skal samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner og legge til rette for tverrfaglig samarbeid og tverrprofesjonell samlæring.

Det er også andre utdanningsinstitusjoner som det vil være aktuelt å opprette samarbeid med. Både helse og sosialfagene vil ha god nytte av tverrprofesjonell samlæring med både studenter og andre samarbeidsprofesjoner på tvers av både kommunale og nasjonale profesjoner og utdanningsinstitusjoner. Det samme gjelder studenter ved lærerutdanningene, de estetiske utdanningene og designutdanningene ved et samarbeid med Musikkhøgskolen og Kunsthøgskolen. Design og ingeniørutdanningene vil også nyte godt av et samarbeid med Arkitekthøgskolen. Tverrprofesjonell samlæring og et generelt samarbeid vil kunne styrke utdanningene ved alle institusjoner.

Arbeidsfordeling

Universitetene og høyskolene har et samfunnsansvar for å utdanne for fremtidens behov innen næring- og arbeidsliv. For å sikre at dette samfunnsansvaret blir fulgt opp godt nok og forvaltet riktig er det derfor viktig at man samler de samme fagfeltene slik at de blir store og sterke i møte med morgendagens utfordringer. HiOA og nærliggende offentlige utdanningsinstitusjoner bør derfor gå gjennom sine studie- og fagporteføljer for å se nærmere på hvorvidt fagfelt og utdanninger burde flyttes fra én institusjon til en annen for å styrke dem. Dette er også viktig å se på om det er utdanninger som flere institusjoner har, som er hensiktsmessig at kun én av dem har.

Finansiering

Som ett av de nye universitetene og ett av de største nye universitetene burde HiOA gå i fronten for et mer rettferdig og transparent finansieringssystem for fordeling av midler til Universitets og høyskolesektoren. Det statlige finansieringssystemet for universiteter og høyskoler i Norge, som ble satt i 2003, er basert på de tidligere tildelingene til institusjonene og tar utgangspunkt i at 70% er strategiske og langsiktige midler og 30% er basert på institusjonens resultater. Denne tildelingsnøkkelen favoriserer de gamle universitetene, da de hadde høy produksjon å vise til i 2003. Siden den gang har høyskolene og de nye universitetene hatt en betydelig økning av resultatene sine, både innen utdanning og forskning og utvikling. Dette er ikke tilfelle ved de gamle universitetene. Dette har ført til at de gamle universitetene har mer penger pr student enn det høyskolene og de nye universitetene har. Ekspertgruppen som skulle se på finansieringssystemet la frem en rapport i 2015 konkluderte med at man ikke skulle endre tildelingen noe spesielt. Studentparlamentet ved HiOA mener at en slik fordeling straffer høyskolene og de nye universitetene for produsere gode resultater. Derfor må HiOA jobbe aktivt for en reformering av finansieringssystemet. Dette blir viktig når HiOA skal bli et universitet og behovet for stadig flere profesjonskandidater og FoU innen profesjonene øker.

Oppsummering

Uansett om Høgskolen i Oslo og Akershus får innvilget sin søknad eller ikke mener studentparlamentet at satsningsområdene over skal prioriteres som strategiske mål for Høgskolen fremover. Gitt at profesjonsutdanningene og bachelorgradene blir ivaretatt, sammen med Høgskolens samfunnsansvar, støtter Studentparlamentet Høgskolen i Oslo og Akershus sin ambisjon om å bli et profesjonsuniversitet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.